Eventyrsanger

Askeladden som gjette harer



Tekst og melodi: Siri Randem 2012
© Siri Randem


askeladdenogharene-g.png




Da Askeladden og Per og Pål;
de skulle ut for å fri;
de måtte passe på harer ti,
langt borte på kongens gård.

Først traff de kona med nesegrev
hun satt der i hundre år;
å få henne løs var svare strev
der hun i grøfta si lå.

Ja, Per og Pål de gikk rett forbi
de ville ikke stå bi
De ville slett ikke hjelpe til,
De hadde ikke nok tid.

De løp og løp etter harer ti,
men alle løp og var vekk
slik kan det gå når man er så frekk
og ler av andre, på si.

Ja, Per og Pål, de gikk der og lo,
mens Espen sa: "Stakkars mor";
og Askeladden han tok så i;
så kona kunne gå fri.

Hun trengte vann og hun trengte mat;
han la sin niste på fat;
og kona ga han en gave som
han brukte når han var lat.

For pipa* han fikk var spesiell;
han kunne trylle med hell;
den samlet ting som var ganske spredt,
og spredde dem - det var lett.

Slik fikk han fanget de harer små
og kongeriket sitt og.
Han fikk prinsessen, så høyt på strå;
hun elsket harene så!

"Det var mye til pipe det!" sa Espen Askeladd.
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10
og snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Pipe= fløyte








File Not Found
File Not Found



Ressurser



Eventyret: http://runeberg.org/folkeven/024.html
File Not Found
File Not Found